Hvordan kan voksne tilrettelegge hverdagen for utsatte barn?

Det er viktig å se forbi barnets atferd og huske at barn som har opplevd vanskelige ting reagerer ulikt.

Noen følelser kommer til uttrykk på måter vi som voksne synes er vanskelig å stå i, men da er det vår oppgave å huske at atferden kan være et smerteuttrykk og ikke slik barnet «er».

«Det finnes ikke vanskelige barn. Men det finnes barn som har det vanskelig.»

For å gi en god hverdag for et barn som har opplevd og har det vondt, er trygghet en nødvendighet. Det forutsetter at det er en god relasjon med barnet og at det får aksept og bekreftelse på sine følelser. Det er den voksnes oppgave å gi barnet denne tryggheten og vise at de er der og står i alle følelsene til barnet. Barnet trenger å føle seg trygg på at det kan vise følelser og at de blir møtt på disse. Hvis et barn er redd, trenger det å få høre at nå er det trygt og ingen skal gjøre det noe her. Hvis et barn er sint, trenger det å få hjelp til å roe seg ned, ikke pekefinger og kjeft. Barn kan trenge hjelp til å forstå hvorfor de føler det de føler.

Barn trenger forutsigbarhet og normalitet i hverdagen

Som lærer for et barn som er utsatt bør en tilstrebe å lage en så «normal» hverdag som mulig. Noen barn kan ha behov for en klar plan for hva som skal skje den skoledagen, en forutsigbarhet i en ellers kaotisk situasjon. Mens andre trenger kanskje å vite hva som skjer fra time til time, for ikke å ha for mye å forholde seg til samtidig. I en kaotisk hverdag kan barnehagen/skolen være et fristed hvor barnet kan få en pause fra alt som foregår etter at overgrep er avdekket. Der kan de få en følelse av et så normalt liv som mulig, dersom de voksne er flinke til å fokusere på hverdagslige og normale aktiviteter og planer.

Det kan være vanskelig for oss voksne å forholde oss til at et barn er utsatt for overgrep. Det er forståelig og naturlig, og viktig å sette ord på for seg selv. Barnet merker fort hvis du er stresset og synes dette er vanskelig å prate om, eller ikke klarer å forholde deg til det. Luft gjerne tankene dine med en kollega og samarbeid hvis det er vanskelig å stå i alene. Det viktigste er at ikke barnet blir tilsidesatt fordi det er vanskelig for den voksne.

Trygge voksne gir trygge barn

Husk at du ikke trenger å være en ekspert på temaet for å kunne være en god støtte for barnet. Trygghet og oppmerksomhet fanges fort opp av barnet, og gjør at det kommer til deg selv om du ikke alltid har de rette svarene. Bare det at barnet vet at du vet, kan gjøre at barnet ikke føler seg så alene med hemmeligheten. Barnet trenger også å se at du tror på det som blir sagt. Det plukkes fort opp dersom du tviler eller bagatelliserer, og det kan gjøre at barnet lukker seg for deg.

Traumer kan sitte i kroppen i lang tid

Det er viktig å tilrettelegge for at barnet kan få prate når det har behov for det. Traumer kan sitte i kroppen i lang tid, så det er ikke nok å gi omsorg i én uke for så å tro at barnet er over det. Barnet bør følges opp så lenge det har behov for det. Å bli utsatt for seksuelle overgrep kan være svært traumatiserende for et barn, og noen kan også utvikle diagnosen Posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Denne diagnosen kan gi vansker som kan hindre dem i å fungere i barnehagen/skolen.

Det er hensiktsmessig at lærere og andre som er rundt barnet, skaffer seg kunnskap om hva slags senvirkninger overgrep kan ha, om PTSD og hva diagnosen innebærer for barnet. På blant annet psykiskhelse.no og helsenorge.no kan du lese mer om PTSD.

Nyttige videoer

Regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har ulike videoer på sine hjemmesider hvor de forklarer om hjernen, barns trygghetsstrategier og reaksjoner etter traumatiske hendelser.

Blant annet kan det være nyttig å se denne om hjernens utvikling:

Og denne om reguleringsstøtte:

Alle barn er forskjellige

Kreativitet og fleksibilitet er gode stikkord for å tilrettelegge hverdagen til barnet. I perioder kan det ha behov for en annen tilrettelegging for å beholde roen eller fungere. Alternativer kan være å ha et eget «time-out»-sted på skolen, ha en avtale med helsesykepleier om å stikke innom, egne stunder i en lesekrok, lov til å tegne i en tegnebok i timen, gå en tur rundt skolegården eller lignende. Mens noen barn kan ha behov for å prate når ting blir vanskelig, kan et annet ha behov for fysisk utfoldelse, som å klatre i et tre for å få ut frustrasjon og vonde tanker.

Alle barn er forskjellige og trenger individuelle tilrettelegginger. For å føle mestring, trenger de en voksen som kan hjelpe dem med å regulere sinne og skuffelse, og få motivasjon til ikke å gi opp. Prat med barnet om innspill og dets ønsker og hva som kan være det beste for at de skal oppleve mestring, uten at de får for mye ansvar for prosessen.